Nå skal vi prøve noe nytt.. Er meget spent på om dette fungerer, men det er nødt til å fungere..
Jeg er så lei av at katta er full av flått og ikke bare det at de har satt seg og er fulle av blod, men de som ikke setter seg fast, men ligger i pelsen og detter av her inne i huset.. Jeg hadde mareritt om at flåtten krabbet rundt i huset og hadde en rundtur rundt for å finne sitt beite.. At den krabbet opp trappa og opp i senga til lillemann.. Men etter litt lesning fant jeg ut av dette:
Marerittet om blodhungrige flått som sniker seg fra genseren på stolen, over hyttegulvet og inn på rommet til minsten, forblir heldigvis en mørk fantasi. Flåtten legger ikke ut på langtur.
– Flåtten overlever ikke lenge innendørs. Det er for tørt. Det er også bevist at den ikke går lange avstander. I gjennomsnitt går de en meter. Men hvis du legger barnets genser i senga, kan den lett krabbe over på barnets kropp.
Heldigvis har ingen av oss blitt bitt av flått, men jeg er og utrolig nøye med å sjekka katta, jeg lyser på henne og lyser på steder hun har ligget, for å sjekke at det ikke har hoppet av en flått som krabbet rundt. Jeg har hatt en flått på brystet, den oppdaget jeg når jeg satt på do.. Tror du jeg skvatt når jeg så ned og der kravlet det en flått?? Så nå har jeg kjøpt ett middel i fra Felleskjøpet! Jeg håper den fungerer!! Jeg gredde katten og gnei inn middelet. Hun var ikke helt enig med mor, men jeg er meget spent på om dette fungerer!! Oppdatering følger!!
Det var på tide med ny jordmor kontroll, mannen synes jeg enten er hos legen eller hos jordmor.. Haha.. Er ikke så lett for disse mannfolka!
Avgårde dro jeg, og hadde timen min som vanlig, alt så bra ut, vekten var fin, nå har jeg gått opp 10 kg!! Blodtrykket var i følge henne fint, men legen min synes det var litt lavt når han fikk det samme sist.. Haha! Ikke lett å forstå seg på slikt. Urinen min var slik som den skal, og blodprosent var bra.. Så dette så jo lovende ut!
Men så kom vi til testen hvor jeg skulle legge meg ned og vi skulle lytte til hjertelyden. Hvor hun lytter, og ber meg legge meg på siden, spørr om jeg kjenner mye med liv, om jeg har vært dårlig i det siste.. Hvor jeg svarer henne på at, nei liv er det hver kveld når jeg legger meg, ikke så mye i løpet av dagen(om jeg ikke sitter å kjenner godt etter) har vært ok form den siste tiden, mye halsbrann men ellers ok.. Hvor hun ser på meg og sier: Du trenger ikke å bli bekymret over dette (Ehm.. du sa ikke dette nå?? haha) men jeg vil gjerne ringe føden og ha deg på en sjekk der nede..
Først så registerer jeg ikke helt hva hun sier.. Slik at jeg bare nikker og sier ok, det er greit.. Før det går litt opp for meg at hei.. Dama vil ha meg ned på sykehuset for en sjekk.. Hmmm.. Hvor hun fortsetter med; Hjertelyden virket litt hakkete.. Slik at det virker som at det stopper litt opp, derfor vil jeg bare at du skal ned på sykehuset og ta en kontroll.. Hmm.. ok.. Neida så.. Dette virket jo bra?? Så jeg kjører ned til sykehuset og får beskjed om å sette meg ned, og vente. Jeg blir ropt opp relativt fort, og kommer inn til en jordmor. Hun tar en rask ultralyd, hjertelyden får vi og høre, den er sterk og fin. Jeg får beskjed om at alt her så fint ut, men at jeg skal ta en CTG. Så jeg blir satt inn på ett annet rom, med noen elektroner på magen. Her blir jeg sittende i 30 min.. Hjertelyden er veldig opp og ned, og jeg kjenner at når hjertefrekvensen er på 170 på barnet at jeg blir bekymret. Men jordmor kommer smilende inn og sier: Her er alt så fint så! Ikke noe å si på dette! Så hjerte slår som det skal. Jeg spørr henne om dette med med at den var så høy, hvor hun sier til meg at de vil at den skal være slik, hadde den vært jevn og på det samme hele tiden hadde de blitt mer bekymret.
Jeg fikk beskjed om at veksten fortsatt ikke er blitt noe bedre. Nå er vi nede i -16 % på avviket.. Så det var ikke det jeg ville høre.. Men sånn er det nå. Skal tilbake den 14 mars for ny kontroll, var jo egentlig kontroll den 29 mars, men siden jeg var der i dag venter vi litt til. Så satser på at det er bedre tall neste gang!
Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk.
Da har mannen min dratt. Han kjørte seg selv til togstasjonen, hvor jeg kjørte bilen hjem igjen. Jeg kom nesten hjem før tårene presset på. Da jeg kom hjem og stod foran garasjen ble jeg sittende litt i bilen for å manne meg opp for å gå inn i det tomme huset..
En venninne av meg spurte hvorfor jeg faller sånn sammen nå mannen drar.. Og jeg brukte lang tid på å finne ut av det. Jeg har ikke helt funnet ut grunnen.. Men deler er at jeg fort blir ensom. Jeg blir føler meg forlatt og helt alene. Og jeg vet jo at jeg ikke er det, jeg har jo familie og venner. Men den delen av meg som blir hel ved at jeg har den andre parten rundt meg forsvinner. Så da føler jeg meg tom.
Vi har jo fått en gledelig nyhet på at vi skal ha en liten en i april, men i september dro han bort i 9 dager, og kort tid etter at han kom hjem så skulle han egentlig dratt til London på kurs der. Men det ble utsatt til nå.. Og helt siden da har jeg grudd meg til denne dagen.. Hvor jeg nå sitter her i vårt store hus alene. Igjen.
Det er nå jeg kjenner hvor «langt» unna jeg er venner og familie. Og det at jeg ikke har så mange kjente her i Tønsberg. Jeg hadde store planer å bruke tiden mannen var borte sist å trene, men grunnet svangerskapskvalmen så var ikke det så aktuelt, jeg fikk trent litt, men ikke som jeg hadde tenkt. Nå sitter jeg her med bekkenløsning.. Og må bare prøve meg frem på hva som funker og ikke funker. Ikke at det er synd på meg fordi jeg har det, for det er det ikke, ja det gjør vondt.. Men dette er bare for en periode, og en må velge å se det slik og at en da må heller begrense seg på hva en kan gjøre og ikke gjøre.
Men hvorfor i alle dager er denne ensomheten så fæl? Hva er det som gjør at jeg føler det slik? Ikke er jeg forlatt, mannen kommer tilbake om 6 dager, er 6 netter alene. Jeg har venner og familie rundt meg.. Men det jeg gruet meg mest til er kvelden. Det å legge meg og våkne opp alene. Dagen skal alltids gå fint.. Da jeg er vant med at vi begge jobber jo, og min mann har jo alltid noen prosjekter liggende på gang slik at han ofte er borte på dagen.. Men når kvelden kommer, når mørket er her.. Det er da jeg kjenner på det.. Hvor tøft det er å være alene. Jeg er veldig dårlig på dette. Det har og med at jeg har ingen hobbyer som jeg driver med. Ja jeg skrapper litt, og baker.. Men det er begrenset på hvor mange kaker jeg kan ha i huset.. Haha.. Scrappinen er gøy engang i blandt. Men det ikke noe jeg hopper over av glede av å gjøre.. Jeg må og være i det rette humøret.
I dag så skal jeg i bursdag til min nevø og han har bestilt kake av tante! Tantes bløtkake! Så nå skal jeg svinge meg rundt og bake ferdig kaken!
