Er det min skyld? 

Vi var på ultralyd i går.. Da vi var på den ordinære ultralyden i uke 18 fikk vi beskjed om at navlestrengen lå i hjørne på morkaken. Og at de ville ha en kontroll i uke 30 for å sjekke veksten på den lille huleboern.

Kjente jeg gruer meg litt, en viste ikke hva de ville finne eller si.. Vi fikk se dette vakre vesnet i magen min. Alt så bra ut, hjerte var sterkt og fint. Men veksten var ikke som ønsket. Den var under «normalen» det er en avvik på -13%.

Men jordmor sa at siden jeg var liten ved fødsel så er det ikke uvanlig at vårt barn vil være lite ved fødsel. Det er vanlig at barnet tar veksten som mor hadde ved sin fødsel.

img_0005.jpeg

img_0006.jpeg

img_0003.jpeg

img_0007.jpeg

Så nå sitter jeg her og tenker, har jeg gjort noe feil? Er det min skyld at barnet ikke har blitt større? Har jeg gjort noe galt? Jeg har gått opp 8 kg til nå.. Og jordmor er fornøyd med vektøkningen.. Barnet tar jo det det skal ha uansett, det går utover meg og mine «fettlagre». Men jeg kjenner jo at jeg sitter med følelsen på at jeg burde gjøre mer.. Men jeg kan ikke sitte å dytte i meg mat til en hver tid. Nei jeg får bare gjøre så godt jeg kan, spise så sunt jeg kan og ikke stresse over dette. Vi blir fulgt opp, og passet på. Om 4 uker så skal vi tilbake på ny kontroll. Så det blir spennende å se. 

Det ble plutselig enda mer virkelig!

Vi var på ultralyd, jeg hadde slitt en del med smerter i magen, ordentlig kramper. Og det gjorde meg jo bekymret. Siden kvalmen og var fortsatt veldig intens med fortsatt gode runder med oppkast blir en jo alltid litt bekymret. Selv om jeg hadde vært hos legen to uker før hvor han lyttet på magen min og jeg hørte tydelig at det var liv der, så var jeg litt bekymret over smertene og at jeg fortsatt ikke kjente liv der.. Jeg hadde jo lest på forum om mange som alt hadde kjent liv i uke 15.. Og her satt jeg i uke 18 og fortsatt ikke kjent noe liv…

Men vi satt der da, og ventet på ultralyden. Hele dagen tok en hel evighet.. Vi hadde time sent på kvelden. Så etter at vi hadde pratet en stund tittet hun på magen min.. Og der på skjermen så en liten skapning som beveget på seg som bare det! Det var fasinerende å se dette vesnet som ligger inne i magen min. Jeg kjente pulsen min sank, og at jeg kunne roe meg med.

Vi fikk vite at alt så bra ut, h*n ser frisk ut, ikke noe galt å se. Eneste er at vi skal tilbake i uke 30, som nå er 9 uker til! Vi skal bare se at veksten er som den skal. For navlestrengen ligger oppe ved hjørnet av morkaken.
IMG_0190 IMG_0191

Det er veldig rart.. Det er ett levende vesen i meg!! Og nå begynner jeg å kjenne liv mer eller mindre hver dag. 

 Magen kommer seg!!