Når hodet er ute av drift

19. oktober 201519. oktober 2015 Kristine Asmus Gustavsen

Mulig jeg trår over noens tær nå.. Men kjenner at enkelte ting må sies, og ikke holdes kjeft om.

Av og til kommer en over situasjoner hvor en må ta valg. En er kanskje vennen til noen, og får vite noe om den andre partens bedre halvdel.. At vedkommende kanskje har gjort noe som ikke egner seg å gjøre når en er i ett forhold, og du vet at den andre parten får ikke vite om dette.. Skal en da si i fra? Skal en gå rett til vennen, eller kanskje prøve denne personen først? Prøve å få den til å personen selv til å innrømme at en har gjort noe galt. Men igjen, skal en trå over disse linjene? Har en noe en skulle ha sagt? Eller er det opp til paret selv? Men så vet du jo at denne personen blir sittende i skyggen da hun/han aldri får vite om det som har skjedd..

Mulig jeg er litt rar, men jeg ville aldri gjort noe som jeg aldri kunne fortalt partneren min. Hvis du vet at det er galt å gjennomføre handlingen, hvorfor i helvete gjør du det da? Hva driver deg til å ha det gøy den ene kvelden? Hva gir det deg? Er det verdt å miste det gode du har hjemme for noe som er gøy der og da? Men som aldri kan snakkes om igjen, fordi det må ikke komme frem?

Har jeg først funnet meg en partner så er det jo den personen jeg vil oppleve ting med. Og den jeg vil være med. Tenk om den andre parten hadde gjort det samme mot deg.. Hadde du vært ok med det? Hadde du likt å gå i uvitenhet? Husk at hvis du selv har gjort noe galt kan du heller ikke bli sur på din bedre halvdel om den skulle ha tråkket i salaten.. Men husk av hevn vil aldri lønne seg.

Når samvittigheten spiller inn

18. oktober 201518. oktober 2015 Kristine Asmus Gustavsen

I en familie, så har vi alle oppgaver, en har oppgave som mor, far, søster eller bror.

Når en blir voksen så vil en ofte gi tilbake alt en har fått gjennom tidene. En har fått råd og hjelp gjennom oppveksten. Og da vil en hjelp når det trengs. En vil stille opp, være der og bidra når det trengs.

Men noen ganger så føler en ett krav for å stille opp, en føler det på samvittigheten om en ikke hjelper til. At en ikke prioriterer de om en har andre planer. En vil ikke skuffe noen, eller at de ikke føler seg prioritert. For en vil jo priorierte familie. Men hvor langt skal denne samvittigheten spise på deg? Skal den styre deg hele tiden? Skal du aldri kunne finne på noe fordi du alltid må stille opp? Fordi kanskje ingen andre gjør det? Forventes det egentlig av oss som barn at vi skal slippe alt vi har i hendene når foreldrene spørr?? Hvor mange ganger er det lov å si nei før en må si ja? Eller må en si ja hver gang? For hvis du sier nei, men de forventet egentlig at du skulle si ja, eller at du må se ann når det nærmer seg, har de rett til å bli oppgitt eller misfornøyd med svaret du ga? Har de rett å bli sure om du ikke kan stille opp? Og hvis en har flere søsken, men den andre sier alltid nei, men aldri får pes fordi den har «unnskyldning» for å ikke kunne, hvordan kan de da blir sure på deg?

Misforstå meg rett, jeg vil alltid stille opp for mamma og pappa, så langt det går. Spørr de om hjelp så kommer jeg så fort jeg kan. Men skal jeg sitter å holder avtaleboka mi åpen i tilfelle de skulle ringe. Eller er det lov for meg å legge planer og si nei om det ikke skulle passe der og da, men komme en annen dag?

Hva tenker du?

Jeg har tabbet meg ut.. Virkelig..

17. oktober 201517. oktober 2015 Kristine Asmus Gustavsen

Jeg har brutt ett løfte. Ett løfte jeg har hatt lenge.. Kan ikke tro at jeg gjorde det.. Det satt litt inne, men gud og godt det var..

jeg har drukket JULEBRUS!!!! Jeg drikker aldri julebrus før 1 desember. Det er en regel jeg alltid har hatt.. Og aldri har brutt før. Mannen har alltid vært litt oppgitt over meg. For han har kjøpt dette lenge før første desember og drukket dette, men jeg har alltid latt hver.. Inntil nå.. Nå ble fristelsen for stor. Det har blitt både julebrus og peppekaker i dag.. Men igjen.. Nå klarer jeg ikke smaken av sjokomelk, og milkshake smaker heller ikke så godt lenger, så da fikk en fikk plutselig lyst på pepperkaker og julebrus så var det bare å kjøpe det.. Hvordan skal dette gå? Nei, slik er det når hormonene hopper på deg.

Ikke nok med at en plutselig må ut å kjøpe nye bher, fordi puppene plutselig har bestemt seg for å vokse igjen. Det har de ikke gjort siden ungdomstiden. Jeg var hos en venninne som skulle se magen min, så jeg tok av meg genseren og hadde på meg en singlet, og da en av mine gamle bher som passet før men ikke nå mer. Hvor hun bryter ut: «Kristine, du MÅ kjøpe ny bh..» hahaha… Holdt på å dø av latter. Mannen synes det var litt moro at de hadde blitt større, men vet at de må deles på.. Ikke at han har noe valg der.. Hehe..
Forrige helg så måtte jeg ut å kjøpe meg nye bukser. Jeg kjøpte mine første gravid bukser også noen nye gensere, jeg har vært heldig og få lånt en del klær av både mamma, søstra mi og venninner, men er noe med å ha klær som sitter til figuren sin og. Siden de ikke har mamma avdeling på H&M i Tønsberg, så fikk jeg handlet dette på Liertoppen. Synes det er rart at butikker kan ha så forskjellig utvalg av ting.. Og i hvert fall avdelinger..

I dag har jeg laget dåps kort for nevøen til mannen, som vi skal til i morgen.

Ellers har huset blitt vasket, egentlig litt håpløst å vaske uten støvsuger.. Hehe.. Vi har levert vår på service ettersom den stoppet opp for strøm etter kun 7 minutter.. Men det gikk på et vis 🙂 Nå har mannen min kommet hjem fra å ha jobbet med sin far 🙂 Håper du får en flott lørdag videre 🙂