Vi var hos legen her for litt siden og tok en blodprøve av lillemann. Det tok laaaaaang tid før vi fikk noe svar. Jeg måtte til og med purre på legen for å få svaret.
Da en endelig får svar så får vi en sms hvor det står:
Hei ! Blodprøvene viste noe høy IgA, forenelig med melkeallergi, forøvrig var alle blodprøvene fine.
Jaha, forhøyet IgA.. Hva er Iga? Hva gjør en med dette? Skal vi kutte ut alt av melkeprodukter? Er han allergisk mot melkeprotein eller laktose? Vil han vokse av seg dette? Er det noe vi kan gjøre?
Så jeg ringte legekontoret, og fikk beskjed om nei her måtte vi inn til samtale til legen, for å snakke om dette. Ok, så vi fikk legetime, duret dit og legen kan egentlig ikke gi oss noe svar i det hele tatt. Han kunne vise oss resultater, og vise oss svarene, men han kunne ikke si hva allergien var. Om det var melkeallergi eller en annen matallergi. Altså.. Hva? Her i sms skrives det at det forenlig med melkeallergi, men nå sier du at du ikke vet? Altså… Hallo.. Så svaret vi fikk var: Jeg må henvise dere til sykehuset, så må de fortelle dere videre hva dere må gjøre.
Ok, greit nok, men hva gjør vi i mellomtiden? Skal vi nå unngå alt av melkeprodukter? Jeg synes det er helt håpløst, denne smsen kunne da alt inneholdt dette. Vi kunne fått dette over telefon, istedenfor å møte opp der, og vente over 20 min på å komme inn til legen for å så få beskjed at nei han kan ikke hjelpe oss, dette må dere ta med sykehuset. Det blir for dumt. Jeg føler at ansvaret bare blir dyttet vekk, at nei siden sykehuset allerede har vært involvert kan de ta resten også.. Legen viste jo dette når vi bestilte timen på hva vi lurte på, så om han viste at dette kunne han ikke svare på så kunne denne beskjeden blitt gitt på en annen måte.
Jeg er frustrert, og oppgitt over at en må finne ut av alt selv mer eller mindre. Og det er ikke bare bare å finne produkter som ikke inneholder melk, greit nok at det står det ikke inneholder melk, men en del produkter har melkeprotein i seg, så da er en jo like langt om det viser seg å være melkeprotein allergi. Det var jo det som ble trodd når han var rundt 4 måneder og måtte av puppen og begynne på erstatning. Og det var en ting da når han var så liten, men nå å lage mat hvor dette proteinet ikke er, er håpløst. Føler at en blir satt veldig til seg selv på dette. En må finne ut mye selv, og en får ikke hjelp så lenge ikke krever og maser om hjelp. Noe jeg finne veldig rart da dette er snakk om ett lite barn.
Oliver blir heldigvis ikke «kjempe» dårlig av melkeprodukter, han kan av og til få litt hudreaksjoner, og løs mage. Dog får han i seg REN melk får han mye luft, og det blir en del gråt og smerte på han, slik at det får han ikke. Men vi har gitt han ting som er behandlet av melk, men nå blir det å prøve alt av laktosefrie produkter, og se om det hjelper på huden og magen.
Hvis jeg sier lege, hva tenker du da? Jo som regel mann, sier jeg it-konsulent, tenker en også mann. Snekker/håndverker – mann, rørlegger og elektrikker – mann. Hore – kvinne. Sykepleier – kvinne. Barnehageassistent – Kvinne. Jordmor – kvinne.. Leder? Mann.. Hvorfor er det slik? Vi lever i 2017, men fortsatt er yrkene vi velger kjønns-dominerte. Hvis en googler kjønnssegregert, vil en se mange artikler om hvilke yrker som er vanlig for kvinner, og hva som er vanlig for menn. I Studenttorget har de skrevet en artikkel om dette:
Norge i dag er arbeidslivet fortsatt relativt segregert, og det kan virke som om det er langt igjen før begrepet «typiske kvinne- og mannsdominerte yrker» forsvinner.
Og i det som blir kalt verdens mest likestilte land, velges det fortsatt overraskende tradisjonelt. Dette er det såkalte likestillingsparadokset, og grunnene er blitt heftig diskutert. Spesielt i kjølvannet av Harald Eias «Hjernevask», som pekte på forskjeller i kjønnenes biologi som en mulig kilde til forklaring. Debatten om arv og miljøs respektive påvirkningskraft pågår fortsatt i høyeste grad, og vil nok ikke stilne med det første. At det fortsatt finnes forskjeller i yrkesvalg er det imidlertid liten tvil om.
– Navnet på linjen kan også ha noe å si for kjønnsfordelingen. Når man tenker «datateknikk» tenker man kanskje på dataspill og hva som er inne i en datamaskin. Dette høres jo veldig guttete ut! Jenter har en tendens til å velge linjer som ikke har så tekniske navn. Linjer med navn som inneholder informasjon og kommunikasjon har mange flere kvinnelige søkere. For eksempel har linjen for kommunikasjonsteknologi, som har de fleste fagene med oss de første årene, nesten halvparten jenter, sier Ystmark.
Og det nevnes og at kvinner har ofte lavere ambisjoner for arbeidslivet enn hva menn har. Vi har ofte ikke ambisjoner å tjene mest, kommet høyt i ledelsen ol, grunnet at kvinner som oftest prioriterer familielivet ovenfor jobb. Dette er kanskje kvinnes «feil» at vi er mer interessert i det enn å komme opp i store posisjoner. For min egen del er ikke lykken det å ha den øverste topp jobben, eller tjene mest mulig om dette gjør at jeg ikke får se familien min. Lykke for meg er å ha en familie, og barn som har sine foreldre rundt seg, og at en har så en klarer seg. Alt handler om hva en er lykkelig med.
I Aftenposten er det også skrevet om dette, hvor de starter med:
Kvinner er mindre kjønnstradisjonelle når de velger fag og yrke enn tidligere, mens menn er like tradisjonstro. Det kan gi utfordringer for helsesektoren fremover.
Sakte og ujevn utvikling
Til tross for at flere kvinner velger utradisjonelt, er arbeidsmarkedet fremdeles temmelig kjønnsdelt i likestillingslandet Norge.
I ni av de ti mest vanlige yrkene for kvinner i Norge er mer enn 70 prosent kvinner. En tilsvarende situasjon for menn finner man i åtte av de ti mest vanlige yrkene for menn.
— Utviklingen går sakte og ujevnt. Noen kvinnedominerte yrker, som sykepleier og førskolelærer, har fått inn noen flere menn de siste 15 årene, mens det har blitt færre mannlige sosionomer for eksempel. Og yrker som dataingeniør og datatekniker har bare blitt mer mannsdominerte, sier Reisel.
Menn vil i mindre grad velge tradisjonelt kvinnedominerte yrker, fordi de mannsdominerte yrkene har bedre lønn, høyere prestisje og bedre arbeidsbetingelser.
Forskerne ved ISF peker på mønstre som kan forsterke kjønnsvalgene:
I mannsdominerte yrker, særlig i privat sektor, vil mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse gjerne gjøre yrket mer attraktivt og lønnen høyere.
I mer kvinnedominerte yrker derimot, ofte i offentlig sektor, vil mangel på arbeidstakere med rett kompetanse oftere føre til at kompetansekravene senkes fremfor at lønnen settes opp for å konkurrere om de beste hodene.
— Selv om vi har kommet langt med likestilte normer ellers i samfunnet, så henger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med strukturer som deltidsarbeid, lønnsforskjeller og arbeidsmiljø i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte yrker, slik at utviklingen virker selvforsterkende, sier Reisel.
I 2025 mener Statistisk sentralbyrås at det vil være underskudd på rundt 35 000 med utdannelse innenfor pleie og omsorgsfag. Dette er grunnet av halvparten av befolkningen blir rekruttert. Dette vil KS- som har prosjektet «Menn i helse» snu på, via NAV får de arbeidssøkende menn som har arbeidserfaring, men som ikke ville valgt å bli helsefagarbeidere.
— Det er kun ti prosent menn ansatt i helsesektoren i dag. Vi ønsker å heve denne andelen. Både fordi det vil være avgjørende for å møte etterspørselen etter arbeidskraft her fremover. Og fordi det er viktig å speile brukerne av helsetjenester i større grad, sier Eli Sogn Iversen i KS, som er prosjektleder for «Menn i helse».
Forskerne ved Institutt for samfunnsforskning mener noe av årsakene til at kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er seiglivet, er at det har vært større oppmerksomhet rundt å få kvinner til å søke seg til mannsdominerte fag og yrker, enn å få menn til å søke seg til kvinnedominerte fag.
Og her har de ett poeng, vi kvinner jobber hardt for likestilling, vi skal ikke holdes utenom, men hvorfor blir ikke menn behandlet på samme måte? Hvorfor er det ikke gjort mer arbeid for å få menn i typiske «kvinne-jobber»?
— Debatten har lenge dreid seg om at kvinnene tar for kjønnstradisjonelle yrkesvalg, men så er det jo omvendt. Det er mennene som velger som før, sier Teigen.
Hun peker på selvforsterkende prosesser i valg av utdanning, der jentene har mer å vinne enn guttene ved å velge utradisjonelt.
— For jentene er det en større gulrot å velge mannsdominerte fag og yrker, fordi det oftere leder til høyere lønn og status. For gutter er det ofte omvendt, sier Teigen.
Hun etterlyser mer eksperimentering med ulike tiltak i forbindelse med unges utdanningsvalg.
— Et utdanningsstipend for gutter som velger fag med overvekt av jenter, som helse- og omsorgsfag, kunne vært ett tiltak. Da kunne man gjort om deler av lånet til stipend ved fullført utdanning. Man vet ikke om det ville virke, men det er enkelt å prøve ut og evaluere i etterkant.
Vi lever i 2017, men fortsatt henger vi igjen på hvordan vi vil samfunnet skal være og hvordan det faktisk er.
Og hvorfor er det slik at i 2017 så er det fortsatt mammaer som er mamma. Hvorfor er fars rolle fortsatt svar?
Da er sommeren 2017 ferdig for i år. Altså ferien mener jeg.. Vi har hatt 4 uker ferie, det har vært godt med litt avkobling og litt mer tid med lillemann. En kjenner på at en ikke få mange timene sammen med han når en jobber..
Den første uken var dog lillemann på ferie hos tanta og besteforeldre. Det var kjekt i og med at vi skulle på litt utflukter som ikke er like lett å ha med han lille på. Samt at mor fikk sove litt ut.. Hehe!
Vi begynte med å dra på Tusenfryd, til og med mannen og jeg fikk kjørt noen karuseller. Så skulle vi på Bø sommarland. Men her måtte vi vente på at været var fint. Dagen vi skulle dra var det meldt knall vær, men det var for det meste overskyet, også fikk vi litt regn, dog temperaturen var ok.. Men men barna fikk badet og kost seg..
Ellers har vi for det meste vært hjemme, vi fikk låne boblebassenget til naboen, det har vært helt supert!! Så vi har fått litt avkobling i det etter at barna har lagt seg.
Siste uken av ferien så hadde vi helt barnefri. Jeg skal innrømme at det ble tomt, og litt trist, men og veldig godt.. Å sove litt lenger enn hva han lille bestemmer seg for. Nå sover han jo ikke heller ikke så tidlig på morgningen så er ikke bare å legge seg nedpå etter å ha vært våken noen timer. Vi leverte lillemann tirsdag til mamma og pappa, gubben skrudde litt bil, onsdagen spiste vi middag ut, det festligste var at vi dro kl 15 for å spise middag når vi hadde barnefri.. Hahah!! Så pakket vi for turen vi skulle på med naboen! Vi hadde blitt bedt med på bobil ferie med de! Så torsdag satte vi kursen mot Sverige! Vi hadde første overnatting på en liten stallplats i Arvika. En veldig fin plass for å sove bare for en natt og til en billig penge. Her fikk en tilgang til toaletter, dusj og Internett.
God gutten Tarek har funnet plassen i senga. Dog det var kun på dagtid, da det var gubben og jeg som sov der på natten.
På fredag dro vi videre til Karlstad. Her skulle vi bo på Bomstad Camping. Vi brukte rundt en time fra Arvika til Karlstad, camping plassen var en flott og stor camping. Ett flott sted å ha med barn på. Det var en kjempe flott strand der, og langgrunt. Vi vurderer å ha med junior der neste år, en kan leie hytter der. Flotte toaletter og dusj. En har også en kiosk inne på området, som har godt utvalg av mat, det er også en hyggelig restaurant som har fine middager til en billig penge. Vi var der fra fredag til og med søndag. Været på fredagen var fint, men det blåste en del, lørdagen fikk vi en god del regn, men også opphold, men solen gjemte seg litt. Men været stoppet ikke oss i å ha det hyggelig!
Vi var der sammen med ett vennepar av naboen, ett kjempe hyggelig par.
Selv kunne jeg tenkt meg bobil. Det er utrolig kjekt, en har alt en trenger i en bil, en må ikke ha med masse bagger pakke inn og pakke ut. En må bare putte det rett i bilen også har en alt en trenger der. Men så er det dilemmaet, vil vi ha båt eller bobil? Det eneste vi er enig om er at vi ønsker ikke hytte for øyeblikket, vi ønsker å kunne flytte på oss. En bobil har jo lenger brukstid enn en båt, men vi er jo veldig glad i havet og det å kunne forflytte oss slik vi ønsker, og være på øyer og lignende.
