Stikkord: familie

I en verden av sosiale medier

Kristine Asmus Gustavsen

Hver dag tar du å sjekker, sjekker om det har skjedd noe i «verden». Vi blir møtt med bilder av fantastiske hus, middager, treningsøkter og «lykkelig» familie bilder. Men er virkelig alt så glansfult som vi skal ha det til?

Vi lever i en verden fylt med sosiale medier, vi bruker facebook, instagram, snapchat, whatsup, twitter, ja you name it. Her blir vi fylt med folk som poster bilder av treningsøkter, sunne middager, hus som er ryddige, glamour og en prisklasse som ingen har råd til. Par som er på kjærlighetsturer, eller har det romantisk hele tiden. Og hvorfor blir dette postet og hva vil en oppnå?

Det stod en post i KK, om at par som ikke legger ut bilder av selv i sosiale medier er mer lykkelig enn de som stadig poster bilder av seg selv sammen.

«Sosiale medier gjør oss tristere, hovedsakelig fordi vi sammenligner oss med andre. Når man likevel velger å poste, så velger man å poste ting som gir mest mulig likes eller sympati, sier Svein Øverland, psykolog med spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.»

Her kommer det ett poeng, er man lykkelig så er du kanskje ikke ute etter masse likes, at andre skal se hvor «lykkelig» du er. For du er lykkelig, og trenger ikke å dokumentere dette for hele verden.

Når du oppsøker disse bildene blir det da noe du sammenligner deg med, og tenker, hm jeg har ikke trent på 2 uker, jeg er lat, oi jeg har spist burger, jeg er usunn, oi jeg har ikke lagt ut bilde av kropp/familie og hus, jeg kan ikke ha det bra.. Hvorfor er det slik?

Hvorfor må vi ha ett ønske om å vise alle skal det « perfekte» liv? For ingen har det strøkent 100% av tiden, unger som spiser alle måltider og tid til å trene og holde kroppen i «normal» i disse så kalte tidsklemmen. Og for de som klarer dette, har de ett bra familieliv i tillegg?

Kanskje vi heller skal fokusere på vårt eget liv, og og ikke prøve å kopiere det «perfekte liv»




A new start

Kristine Asmus Gustavsen

Ja, etter en runde med meg selv, så har jeg endelig bestemt meg for å gå videre. Jeg skal bevege meg ut fra det kjente og nære. Fra og med 1 mars slutter jeg i Gjensidige. Etter 12 år i samme selskap, vil den snart komme til en ende.

Jeg har innsett at det å ha barn, og jobbe i Oslo er ingen heldig kombinasjon. Samt at rygg og for å si det rett ut, rumpa mi er ikke så glad i pendlingen. Jeg sliter fortsatt med mye smerter i muskulaturen der, og kjenner etter mange dager med pendling at kroppen sliter.

Skal jo og innrømme at det skal bli godt å slippe å stå opp 04.30 hver dag, det er midt på natta.. Det er jo egentlig meningen at en skal sove da..

Min nye jobb er 20 minutter fra dør til dør, det vil bli en helt ny verden å ha så kort vei til jobb. Jeg har merket det når jeg har jobbet på Tønsberg kontoret at det har vært deilig å ha kort vei til jobb..

Jeg kjenner og at det skal bli godt å kunne være med på det å hente og levere guttungen, skal bli godt å få mer tid med familien, og jeg tror min mann blir glad for å ha konen sin tilbake med litt mer energi og ikke ser på klokka nærme seg 20.00 og har lyst til å legge seg. Det blir sikkert uvant å ha «god» tid på morgningen, og ikke ha en vekkeklokke som ringer halv 5 hver dag.

Jeg gleder meg til nye utfordringer og bli kjent med en hel haug med nye mennesker! Selv om jeg sitter litt med blandede følelser, men det tror jeg er helt naturlig.

Å bli mamma skal bli så fantastisk sier de!

Kristine Asmus Gustavsen

Det å bli mamma skal være fantastisk. Det er bare glede og moro. Alt jeg hørte når jeg var gravid var hvor flott alt var, spedbarn sov masse på dagen, en fikk tid til å lade. Spiste de av puppen var alt så bra for da slapp man styr med flasker, og det var jo tross alt det beste for barnet..

Joda det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg elsker mitt barn, elsker han mer enn mitt eget liv. Han betyr alt. Men jeg skal innrømme at det å bli mamma frarøver deg en del ting. Og til tider blir en gal og har lyst å bare sette seg i bilen og kjøre avgårde. Parforholdet får seg en støyt og en prioriteter ikke seg selv på samme måte. Eller hverandre..

Søvn!!!!!

Vi har ett barn som har siden nyfødt alder aldri likt å sove.. og jeg mener ALDRI likt å sove. Da vi fikk barn fikk jeg høre den: sov når barnet sover, og nyfødte sover hele tiden.. haha det gjaldt ikke vårt barn! Var vi heldig sov han 20 min sammenhengene..

Men dette skulle bli bedre etter som han ble eldre,. 2 år senere.. nei.. fortsatt x antall oppvåkninger på natta og vi er riktig så heldig er ungen våken flere timer i strekk om natta..

Å gå på do alene

Selv nå etter 2 år som mamma vet jeg fortsatt ikke hva det er å gå på do alene. I det en nærmer seg toalett døra, så enser ungen at hei, mamma skal inn der, og alene? Nei nei.. Det kan en ikke tillatte.. Så det ender med at du kan enten lukke døra og ha en unge stående på utsiden og skrike og hamre på døra.. Eller.. La døra stå åpen, og håper ingen kommer inn hoved døra..

Barnefri

Når en først har barnefri så gjør en som regel husvask, klesvask ol, en våkner grytidlig nettopp fordi en er vant til det, men og fordi en har hatt en hel natt med søvn!!!!

Når en har barnefri så er det ikke; woho vi kan feste, men mer: hva haster mest? Og skal vi bare gå å legge oss nå??!!!!

Å spise frokost i ro og fred

Å spise frokost er ikke bare bare når en får barn, i det en egentlig er klar for å spise selv er barnet ferdig og skal ha din fulle og alene oppmerksomhet, eller nekter og spise, og skal ha din mat, så da ble det en smule til mor

Å være fyllesjuk dagen derpå

Når en får barn så finnes det ikke dager hvor en kan være fyllesjuk.. En kan ikke bruke dagen derpå å komme seg, fordi en må hente barnet, eller får barnet hjem, og det er som regel ikke på kvelden slik at du har dagen å komme deg på og bare ligge på sofaen

Å være syk

Å være syk er vel noe som ikke finnes når en er mamma. Blir man blir syk, kan ikke bare legge seg ned og sove og ikke gjøre noe. For du har en liten en som ikke skjønner at mamma er syk og må hvile.

Dusje!

Å! Det å kunne ta seg en dusj, og nyte dusjen, hahah nei det kan du glemme.. er bare å hoppe i dusjen og gjøre deg raskest mulig før hele badet er raset.

Egentid

Hva er det? Nei det har jeg ikke hørt om.. Har barn jeg..

Å bare skulle ut en tur

Det å bare dra ut spontant med ett lite barn er ikke bare bare. Når spiste han sist? Har han sovet? Ekstra klær til søl, bleier, våtservietter mat, leker.. bare å pakke sekken!

Men så oppi det hele; når han lille kommer tuslende ser på deg og sier mamma så glemmer man alt dette. Gleden av å se han mestrer ting, gleden av å se at han er lykkelig. Han gir de beste klemmene, viser ordentlig kjærlighet til de rundt seg. De få gangene han har tid til å sitte fanget og bare kose de tar jeg i mot med åpne armen og nyter hvert sekund.

Når han smiler til deg, løper mot deg og hiver seg i armene mine så er alt glemt! Det er i bunn og grunn livets beste gave!