Gulp, melk og våteflekker

Som småbarnsforeldre unngår en ikke flekker. Det blir gulp og melkeflekker over alt. Når en sitter med puppen ute og ungen vrir seg unna og melkespruten skyter avgårde er det ikke lett å holde ting rent. Ei heller seg selv tørr når en lekker fra pupp nr to. Er så flott når en glemmer å legge inn ammeinnlegg, også plutselig oppdager en at det er helt vått på den andre puppen!! 

Så når en endelig er ferdig med matingen så ender hele måltidet på deg, på ungen og plutselig er sofaen og full av melk i retur. Og det lukter så godt! Naaaam.. Nei, klesvask har kommet i ett annet lys når en får barn. Det skal nok bli moro når han begynner å spise selv! Haha! 

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke legger ut noen bilder av lillemann, det er rett og slett for å skåne han. Jeg har ikke lyst å ha bilder av han på nettet som han ikke selv kan stå for. Det er ikke vår rett som foreldre å legge ut bilder av våre barn uten videre. Ikke at jeg ville lagt ut noen bilder som ville gjort han flau, men det handler om når han blir stor nok at det ikke skal ligge haugevis av bilder han ute. 

Tidsklemma

Etter en får barn kan disse 24 timene i døgnet av og til føles veldig korte. 

Det går egentlig i ett fra dag/natt. Hadde det ikke vært for sola hadde jeg nok ikke helt vist om det var dag eller natt. Det går i sove, mate, bleieskift, vugge, rape. Innimellom her skal du rekke selv å spise, gå på do, kanskje dusje litt, rekke husvask, klesvask og lage mat.. Har du tid til noe annet så kanskje du rekker en dupp, eller gå en tur. Klokka løper neste fra deg. 

Det å dra bort er og en stor planlegging om du skal kjøre bil. Hvor lang er bilturen, når spiste han/hun sist. Skal en vente til etter neste måltid før en drar? Men igjen, det kan fort ta en stund før han/hun våkner og matingen kan fort ta 15-40 min.. Så når en er ferdig med det er det kanskje kommet gulp på deg og ungen, evt kommet noe i bleia, ergo en må skifte.. Dette kan og ta tid. 

Jeg er en person som hater å komme forsent, eller å måtte stresse rundt. Dette har enn så lenge ikke blitt noe bedre etter en fikk barn. Det er og vanskelig å planlegge alt da en aldri vet helt når ungen er sulten igjen, ihvertfall ikke helt i begynnelsen og de har disse såkalte økedøgn. Da føler en at puppen er inne i maks 20 min før ny mating må skje.

Veldig mange som ikke har barn skjønner ikke helt dette, og at det er noe problem å komme til tiden, helt til de er der selv. Det er ikke lenger bare deg selv en må passe på, det er plutselig to av deg selv som må passet og ordnes. Jeg har begynt å innse at en kan ikke alltid rekke å komme til tiden, ha det perfekte huset i stan til en hver tid. Men jeg gjør så godt jeg kan!! Bedre en det får jeg ikke gjort!! 

Har vi retur rett??? 

Det har nå gått 27 dager siden Oliver ble født. Vi har nytt dager hjemme siden vi kom hjem fra sykehus.

Etter at han ble født kom plutselig angsten, hva er det vi har gjort? Vi er ikke lenger kjærester, det er ikke lenger bare oss to, vi er nå foreldre. Det er ikke bare å dra på butikken, ikke bare å være oppe lenge, sove lenge.. Jeg var og redd for at min mann skulle føle seg oversett, at jeg ikke ga han det han trengte. Men heldigvis har jeg en fantastisk mann, og en flott pappa til vårt barn. Han forsikret meg om at han var lykkelig med vår lille familie. Noe jeg og er, jeg har ønsker dette så lenge. Men livet er snudd brått om på hodet.

Angsten gikk fort over når jeg så ned på han. Når jeg holder han i armene, ser han se opp til meg. Jeg er mammaen hans. Han ser opp til meg, opp til pappaen sin. Vi er hans idoler. Men en del av meg er redd for at jeg ikke vil strekke til.. At jeg ikke er en god nok mor, gir jeg han nok? Føler han min kjærlighet? Vil jeg kunne være den moren jeg håper å bli? Vil jeg forstå hans gråt?

Dagene har ikke vært lette, det skal jeg innrømme. Det er lange dager, lange netter. Det er og veldig frustrende å føle seg «låst» jeg må fortsatt være forsiktig med å løfte noe annet enn han. Noe som til tider fører til at jeg må holde meg hjemme så lenge jeg ikke får hjelp. Jeg har vært uforsiktig, som igjen fører til at dette såret tar lenger tid å bli bra. Noe som er fryktelig dumt.

Jeg vil aldri forstå de som absolutt vil ha keisersnitt.. Ja du slipper smerten ved fødsel, men smertene dagene etter keisersnitt er ikke noe bedre. Jeg vil nesten si verre.. Du har vondt i flere dager, du klarer ikke reise deg på egenhånd, kle på seg gjør vondt, til og med å løfte ditt eget barn gjør vondt. Det er vondt å gå på do, en kan ikke ha på klær som strammer på såret. Trening blir og noe du kan glemme på en god stund. I begynnelsen er en gårtur på 15 minutter nok. Nei skal jeg ha flere barn håper jeg at jeg kan føde normalt!

img_6022.jpg