Kategori: Hjem

Ett år har gått

Kristine Asmus Gustavsen

4 juli hadde vi vært gift ett år! Tiden har flydd.. Jeg husker dagen som den skulle vært i går. Sommerfuglene som kilte i magen når jeg stod opp, selv om jeg egentlig ikke ante hva dagen ville bringe! Hvor sterkt en ville føle denne dagen!

Hele dagen var fantastisk. Jeg stod opp hjemme, hadde frisør og forlover her hjemme, kunne bare slappe av og ta det helt med ro! En skulle ikke avgårde før en skulle ned til kirken! Det var en utrolig deilig følelse, å ikke måtte stresse noe sted, eller rekke noen timer. Jeg skulle bare rekke å være i kirken før halv 4!


Det var ikke før jeg stod i kirken at det gikk helt opp for meg hva som skulle skje. Jeg skulle gifte meg med mannen i mitt liv. Jeg gledet meg til å se han, spent på om han likte kjolen, om det ble som han hadde tenkt seg. Husker hjertet mitt dunket, nesten så jeg følte at det var på vei ut av brystet!
Det siste pappa min sa var: husk å pust!
_KAI7473

Jeg klarte ikke å møte blikket til Marius i begynnelsen, var redd for at tårene skulle komme. Tårer av glede for denne dagen som endelig var kommet. Vi fikk sagt vårt ja, og hadde en helt fantastisk dag med venner og familie. Vi hadde fått masse hjelp av familien, og vi kan ikke få takke nok for alt som ble gjort den dagen. Alt var perfekt!

Ett år senere sitter vi her med en liten vakker prins. Hvor fort tiden har gått!!

Vi feiret vårt papirbryllup hjemme og hadde barnefri. Det var meningen med middag ute, men vi ble over hos naboen og spiste nydelig grillmat og spilte Kubb! Det var en kjempe flott dag. Var akkurat slik jeg kunne tenke meg at den skulle være. Så lenge vi fikk være sammen spilte det ingen rolle om hvor vi var. Og vi har fantastiske naboer, så da er det jo ingenting bedre enn det!

Jeg vil takke min fantastiske mann for ett flott år som gifte, gleder meg til å bli gammel og grå med deg. Du er mitt livs kjærlighet, og jeg vil for evig og alltid være lykkelig så lenge jeg har deg ved min side. Du er en jeg alltid kan stole på, du vet når jeg trenger en klem, du får meg til å le når jeg er sint, eller lei meg. Du har lært deg å lese og kjenne meg, nesten så du kjenner meg bedre enn hva jeg kjenner meg selv. Du er min bestevenn, sjelevenn.

Jeg er takknemlig for hver dag jeg får våkne opp med deg, jeg er heldig som har deg.. Takk for den du er, takk for hva du gjør med meg. Takk for at du har tålmodighet med meg.. Takk for at du tror på meg når jeg selv ikke gjør det. Takk for at du alltid er her. Takk for at du alltid får meg til å le, at du alltid gir meg en klem når jeg trenger en. Jeg er verdens heldigste jente som har deg. Du gir mening med livet, du gir meg en grunn til å stå opp og møte verden. Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg, trenge deg og vil alltid være her for deg slik du alltid er her for meg. Uansett hva vi vil møte av motgang her i verden vil vi komme oss igjennom fordi vi er skjebneskapt for hverandre.. Selvom det høres klisje ut.. Så er det sannheten! Du gjør meg til ett bedre menneske, du har funnet frem den glade Kristine som lenge var borte, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er lykkelig.. Jeg har tørt å slippe noen inn, noen helt inn på meg.. Så dypt som jeg aldri har sluppet noen inn før.. Og jeg har ikke ett anger i mitt hjerte at det ble deg. Takk for at du er du, og at du elsker meg.
Din K
For evig og alltid <3

IMG_6471

 

Barnefri for en dag!

Kristine Asmus Gustavsen

Ja du leste rett! Vi har hatt barnefri!! Alt nå tenker du. Ungen er jo ikke mer enn 2 måneder og 24 dager, det er vel alt for tidlig???

Det var min første tanke som slo meg når jeg sa det høyt til mamma. Mannen skulle til Kristiansand for å jobbe. Så jeg tenkte at dette var en mulighet for meg å vaske hus uten å bli avbrutt til en hver tid. Så jeg spurte mamma om de kanskje hadde lyst til å ha han fra mandag til tirsdag. Min mor ble hoppende glad og svarte ja ja JA!! Men i det jeg hadde sagt det og hun svarte ja, kom det plutselig over meg.. Hva er det jeg gjør nå?? Hallo i luken!! Dette er vel ikke greit?? Skal jeg sende bort mitt barn for å få en natts søvn og rydding og vasking av hus.?? Det er vel ikke innafor? Hva slags mor er jeg?? Så jeg gikk litt i tenkeboksen.. Jeg måtte tenke litt mer på det.. Hadde ut uken å kjenne på det. Hva om han bare skrek? Hva om han slo seg fullstendig vrang? At han plutselig ikke ville ha flaske? Ett snev av meg og tenkte hva om han ville savne mammaen sin?? Men etter litt frem og tilbake så viste jeg at han var i de beste hender, og ville komme tilbake til en opplagt mamma. Noe både han og jeg tjener på.

Så etter at det var bestemt og jeg nevnte det for mannen, som og tenkte at dette var kanskje litt tidlig, men som igjen ble enig med meg at dette ville gå fint. Hvor på han sier «da kan du jo bli med meg ned til Kristiansand?»

Mine foreldre samt tanten kom ned for å hente han. Jeg kjente på følelsen i hele kroppen på at jeg skulle levere han fra meg. Hundrevis av følelser fløy igjennom kroppen og hodet. Da alt var pakket inn i bilen, han ble satt i sete, og bilen forsvant ble det fryktelig tomt og litt ensomt. Det var noe som manglet. En er så vant med å være på vakt, og at du alltid har noe å gjøre. Plutselig var begge hendene fri, og ingen som skulle mates, skiftes på eller leke.. Vi ble begge sittende og føle litt på dette, at det var litt rart å bare være oss to igjen..

Vi kom oss ned til Kristiansand, litt senere enn ønsket, så det ble ikke helt kvelden eller matvalget som vi hadde ønsket. Det var veldig deilig å bare være oss to, litt kjærester igjen. Det ble en tur på Mc Donalds også gikk vi tilbake til rommet. Jeg fikk tømt ett sprengt bryst, mannen satte på litt å se på også sovnet vi. Og gud som jeg sov!! Har aldri sovet så godt før i hele mitt liv jeg!! Sov som en sten! Så vi var oppe i 7 tiden, eller min mann var oppe lenge før meg, vi fikk spist en god frokost sammen før mannen dro på jobb. Jeg ble igjen på rommet, hvor jeg fikk tømt noen sprengte bryst og slappet litt av før jeg begynte å traske rundt. Fikk ikke gått så lenge før mannen ringte og sa han var ferdig. Vi dro innom Norges største kjøpesenter og vandret rundt der litt før vi satte oss inn i bilen og kjørte hjemover.

Kjente etterhvert som vi nærmet oss hjem at jeg gledet meg til å få lillegutt hjem! Mamma og pappa kom med han litt ut på kvelden. Det var så godt å få han i armene igjen! Selv om i det jeg tok han opp, så begynte han å gråte.. Haha!! Men var godt å få han hjem!!

Kjærestetid satt på prøve

Kristine Asmus Gustavsen

Når en blir foreldre så innebærer det en del ting. Det innebærer at du setter deg og dine behov til siden for å ta vare på barnet. En glemmer å spise, det å gå på do det gjør du kun når det er høyest nødvendig, du tar kanskje deg en dusj. Det spørs helt ann på hva som det mest nødvendig å foreta seg. En må velge med omhu på hva en ønsker å prioritere når barnet sover. I mitt tilfelle så må jeg det. Min sønn har nemlig funnet ut at søvn er bortkastet, og at det å sove noe mer enn 1 1/2 time, det trenger vi absolutt ikke!! Tenk om han går glipp av noe??

Så det å være kjærester nå er ikke lett, og min mann har det ikke lett i det hele tatt. Ikke nok med at han måtte gå igjennom ett svangerskap med en hormonell frue, nå må han også gå igjennom en tikkende bombe full av hormoner!! Jeg prøver så godt jeg kan å kontrollere de og holde de i sjakk, men det er virkelig ikke lett. Det er så mye følelser i kroppen!! Følelser jeg nesten ikke viste jeg hadde! Jeg har heldigvis en mann som er litt oppegående og som vet at jeg ikke alltid klarer å styre de. Han har og vett på å si i fra hvis han føler at jeg går over noen grenser, samt at jeg kan og innse de gangene jeg har gått for langt, og si unnskyld for at jeg var en tikkende bombe og en bitch. For jeg mener det jo ikke, men av og til så klarer en ikke å kontrollere det som kommer ut! Tårer er og noe som kommer ekstra lett nå, jeg gråter jo til vanlig veldig fort, men nå har jeg null kontroll! Og det værste er, jeg aner ikke hvorfor jeg gråter.. Haha!!

Nei kjærestelivet blir satt litt på prøve og på vent den første tiden. Jeg prøver så godt jeg kan, når lillemann sover å være den konen, og kjæresten han fortjener å ha. Vise at han ikke er glemt selv om jeg har en annen som krever sitt. Derfor er det ekstra viktig når det er mulighet å ta vare på de gode stundene, hvor vi kan prate, bare være sammen og glemme litt verden rundt oss når vi har mulighet. Og da stiller jeg og ett spørsmål til de son skaffer seg barn når forholdet henger litt i en tråd for å «redde» forholdet. Det tror jeg er det dummeste en gjør!! For ett barn vil ikke redde dere.. Det vil mest sannsynlig ødelegge mer for dere, for dere får ikke tid til å jobbe sammen om forholdet. Så hvis en bare vil være i forholdet uten at det fungerer, bare for å være sammen så ja, da har en jo en «grunn» til å ikke gå i fra hverandre fordi en ønsker at barnet skal ha en mor og en far som er sammen. Men selve forholdet vil ikke bli bedre. Barnet vil heller ikke ha det bra om en opplever en kald front mellom mor og far. Eller ett par som ikke viser kjærlighet til hverandre. Skal en ha barn så må begge innse at for en liten periode kommer kjærestetiden litt på vent, en kan ikke bare plutselig dra på middag, kino, på fest osv. Men det som er viktig det er å bruke det nettverket man har rundt seg og skaffe barnevakt. Enten om det bare er for noen timer eller en natt. Slik at en kan bare være kjærester den lille tiden. At en kan konsentrere seg om den andre parten uten å bli forstyrret, avbrutt og er du som hønemor meg, har du ett øre til mannen, og ett øre på barnet. Noe som gjør at den andre parten ikke føler seg 100% sett eller hørt.

I tøffe stunder, hvis du for eks har ett barn som er sykt eller er så uheldig å ha ett kolikk barn vil dette sette forholdet på prøve. For når barnet krever alt du eier å har av tid og energi, er det ikke noe igjen til å ha energi til hverken deg selv eller partneren. Så hvis dere ikke er flinke til å snakke sammen, eller forstå at slik er situasjonen nå, vil det bli en ekstra tøff tid.

Lytt til hverandre og snakk sammen om du ikke føler deg sett/hørt eller at en får hjelp og bistand. Det er ikke lett om du føler du sitter alene på oppgaven ved barnet. Om du som mor føler at far ikke bidrar, eller kanskje til og med far føler han ikke slipper til, så si det! Mange mødre er redde for å miste kontrollen hvis far gjør noe, og far er kanskje redd for at han skal bli overvåket av mor ved stell ol. La far slippe til, la far få lov til å gjøre det han føler han har lyst til å bidra med. Hvis du ammer kan både skifting av bleie, bade, trilleturer, leking gjøres av far. Husk, en er to i dette!

IMG_6203