Kategori: Hjem

Sommeren 2020

Kristine Asmus Gustavsen

Vel sommeren 2020 har vært anerledes enn sommerene vi pleier å ha.

Hele 2020 til nå har vært ett annerledes år. Vi gikk inn i året med å høre om Corona. Vi her i Norge fikk stadig oppdatering på hvordan dette viruset herjet. Og vi tenkte vel alle: jaja det kommer jo ikke hit. Men jo.. 15 mars ble hele Norge låst ned. Skoler, barnehager ble stengt. Arbeidsplasser som tillot hjemmekontor satte i gang med dette.

Her hjemme hadde allerede Oliver vært syk i 14 dager før hele Norge stengte ned. Så det ble en ganske god påkjenning på både han og oss når han endelig ble frisk og barnehagen var stengt. Vi prøvde så godt vi kunne å sette i gang med litt prosjekter og læring. Men skal ærlig innrømme at det var en stor prøvelse. Etterhvert ble det tilslutt mye iPad og tv for å få dagene til å gå. Heldigvis er ikke Oliver kjempe ivrig i lengden på noen av delene, så det har ikke blitt ett problem i etterkant.

Da sommer kom, så skjønte vi at det ble Norges ferie. Vi skulle egentlig ta bobilen til svigers ned til Sverige med ett vennepar, men det avbestilte vi.

Som alle andre her i landet ble det kampen om tilværelsen føltes det som. Nå som alle måtte feriere her, var det ikke lett å få plass noen sted. Og de fleste tillot ikke å forhåndsbestille, så når ferien var i gang, var mer eller mindre alt fult. Litt rart når det ikke var lov å forhåndsbestille..

Vi fant tilslutt en plass som hadde plass til oss

Vi havnet på Guslandstranda i Stavern. En fin campingplass med langgrunt vann som gjorde det trygt for barnefamilier. Plassen var også veldig åpen som gjorde det trygt å la ungene løpe. og det var en lekeplass og en fin sand å leke i

På vei hjem dro vi innom svigers som var ute med båten.

Vi var noen få dager hjemme før vi dro videre. Da havnet vi på ett sted som Marius ferierte som barn med sine besteforeldre. En kjempe flott plass. Vi var heldig å få plass ved vannet. Oliver fikk badet masse sammen med storesøster. Han var til og med så tøff at han turte å hoppe fra brygga!

Oliver prøver å fange fisk.. ble dessverre ingen fangst med krabbesnøre..
Tøffe gutten som hopper fra brygga!
Mor fikk og ett ufrivillig bad..

Vi fikk også besøk av ett vennepar som kom på campingen de to siste dagene. Det ble hygge for store og små.

Selv om ferien ikke ble helt som tenkt, så hadde vi en flott ferie her i Norge. Og slik det ser ut nå, blir det nok en ny Norges ferie til neste år!

I en verden av sosiale medier

Kristine Asmus Gustavsen

Hver dag tar du å sjekker, sjekker om det har skjedd noe i «verden». Vi blir møtt med bilder av fantastiske hus, middager, treningsøkter og «lykkelig» familie bilder. Men er virkelig alt så glansfult som vi skal ha det til?

Vi lever i en verden fylt med sosiale medier, vi bruker facebook, instagram, snapchat, whatsup, twitter, ja you name it. Her blir vi fylt med folk som poster bilder av treningsøkter, sunne middager, hus som er ryddige, glamour og en prisklasse som ingen har råd til. Par som er på kjærlighetsturer, eller har det romantisk hele tiden. Og hvorfor blir dette postet og hva vil en oppnå?

Det stod en post i KK, om at par som ikke legger ut bilder av selv i sosiale medier er mer lykkelig enn de som stadig poster bilder av seg selv sammen.

«Sosiale medier gjør oss tristere, hovedsakelig fordi vi sammenligner oss med andre. Når man likevel velger å poste, så velger man å poste ting som gir mest mulig likes eller sympati, sier Svein Øverland, psykolog med spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.»

Her kommer det ett poeng, er man lykkelig så er du kanskje ikke ute etter masse likes, at andre skal se hvor «lykkelig» du er. For du er lykkelig, og trenger ikke å dokumentere dette for hele verden.

Når du oppsøker disse bildene blir det da noe du sammenligner deg med, og tenker, hm jeg har ikke trent på 2 uker, jeg er lat, oi jeg har spist burger, jeg er usunn, oi jeg har ikke lagt ut bilde av kropp/familie og hus, jeg kan ikke ha det bra.. Hvorfor er det slik?

Hvorfor må vi ha ett ønske om å vise alle skal det « perfekte» liv? For ingen har det strøkent 100% av tiden, unger som spiser alle måltider og tid til å trene og holde kroppen i «normal» i disse så kalte tidsklemmen. Og for de som klarer dette, har de ett bra familieliv i tillegg?

Kanskje vi heller skal fokusere på vårt eget liv, og og ikke prøve å kopiere det «perfekte liv»




Når alt skal gå rundt

Kristine Asmus Gustavsen

Syke barn er aldri lett, og det passer aldri med syke barn. Men det er ikke noe du kan styre. Men i ny jobb passer det hvertfall ikke!! Og vi er kun i mai og høsten kan bli lang og mye snørr og sykdom!

Når er det ikke at Oliver er syk, men med brukket ben og smerter så har han ikke noe i barnehagen å gjøre. Han klarer seg ikke selv, og må bæres rundt. Og veldig oppmerksomhet syk noe som er lov nå! Vi er super heldig som har en fantastisk mormor som stiller opp! Jeg vet ærlig ikke hva vi skulle gjort uten deg mamma. Vi har også selvfølgelig bestefar som hjelper til og ikke minst tante som også hjelper til, de skal heller ikke glemmes. For uten dere tre vet jeg ikke hvordan vi skulle løst dette. Dere er helt fantastiske!! Jeg blir rørt av alle hjelp og alt dere gjør for vårt lille gull!! Han er så glad i dere alle!

I dag dro jeg for å hente lillegutt, og det var så godt å se han, og skal bli godt å ha han hjemme litt. Det er rart hvor tomt det blir her hjemme når han ikke er her.

Vi skal på kontroll neste fredag, så det blir spennende å se om gipsen må være på totalt i 4 uker eller om den kan kortes ned..